SANNHETEN ER AT DU ALDRI VIL FORSTÅ......

Sannheten er den at du aldri vil forstå... Du som aldri har vært uten jobb i ditt liv. Du som alltid har hatt livet ditt på stell å aldri har fallet skikkelig. Du vil nok prøve ditt beste for å kunne forstå dine medmennesker, men du vil aldri kunne vite hvordan det føles før du har vært eller er der selv. Det finnes så mange fordommer mot oss som er uten jobb eller ikke har en utdannelse. Du kommer alltid sist i rekken uansett, alle andre rykker frem i køen før deg, med mindre du har en helt spesiell personlighet som bare alle liker. Da har du gjerne sjans. Jeg sitter nå her, et halvt år er gått siden jeg var i jobb sist, Å jeg vet akkurat hva du tenker om meg. Søk jobb da vel! Slutt å klag da vel tenker du! Men, det du ikke tenker over er at noen mennesker gjerne har noe en sliter med å trenger litt hjelp til å komme i gang, nei det tenker vel ikke du som er helt perfekt på vel? Absolutt ikke. Det vil jeg tro at du ikke tenker over. Men gjerne på tide å starte å tenke slik?

Å være uten jobb eller skole er ikke livet for meg i det lange løp. Det har jeg virkelig fått kjenne på, å jeg er ikke stolt over å gå hjemme, tvert i mot. Men enkelte ganger trenger man gjerne en pause i livet, for å få ting på stell. Enkelte ganger så er livet rett og slett bare urettferdig, å alt føles håpløst ut selv om det alltid finnes en vei, så er det kun du selv som må gå den. Ingen kan gå veien for deg, den må du gå selv. Jeg har lært at det alltid ordner seg til slutt, men ingen vet når eller hva som skal til. Ingen kan vite hva som er best for deg, det er det kun du selv som kan vite.

Jeg kjenner jo at jeg er utrolig lei av å gå hjemme å være uten jobb, å tanken på at det finnes så stor arbeidsledighet i dag også, gjør ikke saken bedre for meg. Sannheten er at jeg kan ikke tvinge noen til å ansette meg, og jeg tar det veldig tungt å få et nei fra arbeidssteder jeg vil jobbe. Og jeg har fått mange nei oppover, å sjansen for at jeg for enda flere nei er stor. Jeg fikk hjertet mitt knust for mange år siden, når jeg hadde et håp om å komme tilbake et sted jeg ville, men det gjorde jeg aldri. Jeg fikk aldri den sjansen. Dette såret meg utrolig mye, helt ærlig.  Men risikerer vi ingenting, vil vi heller ikke få en endring i livet. Da blir man på stedet hvil for alltid. Sannheten er at jeg har slitt veldig med meg selv, å da er det ikke så lett å være i en jobb liksom. Og ikke minst at det er mange som blir sagt opp, det skjer jo for veldig mange. Det er slik det er blitt i Norge, stor arbeidsledighet. Det kan ramme hvem som helst.

Sannheten er at jeg ønsker å ha et liv jeg kan være stolt over. Et liv som jeg for respekt av. Ikke et liv der jeg verken har utdanning fullført. Ikke har jobb. Jeg finner aldri roen slik, å da tenker jeg at det gjerne heller ikke er meningen at jeg skal det slik heller. Å drømme er å leve. Uten drømmer er livet ingenting. Jeg liker å kalle det for en lang pause, det føles bedre å se det slik for min del. En lang lang pause, der jeg kommer sterkere tilbake.  Men det føles ikke noe kult å ha en så kjedelig hverdag. 

 

#blogg #tanker #følelser #meninger #sommer #juli

 

 

 

 

 

 

 


 

3 kommentarer

livetmitt93

07.07.2017 kl.10:57

<3

frodith

07.07.2017 kl.11:08

Jeg håper virkelig at du får en jobb, når du er klar for det og at det er en jobb du liker veldig godt. Jeg vet det er vanskelig å få jobb nå, og ofte trenger man MYE utdannelse, og likevel kan det være et problem. Jeg har hatt dette tett på meg, selv om jeg selv ikke har vært rammet. Men ingen kan vite HELT hvordan andre har det. Akkurat som en frisk ikke vet hvordan en kreftsyk har det, fullt ut. En som er i jobb, ikke vet HELT hvordan andre uten jobb har det. En som har barn ikke vet hvordan det er å være barnløs. VI kan ikke vite HELT hvordan andre har det, og jeg tror ikke det er meniningen heller. Det viktige er at man ikke dømmer andre, eller at man faktisk er åpen for andre og prøver å sette seg inni NOE av hvordan folk føler.

Og det er ikke sikkert at folk sitter med så mange fordommer som man kanskje tenker. De fleste jeg kjenner hvertfall er empatiske og klarer å tenke seg LITT hvordan situasjoner føles for andre til en VISS grad. Så de har ikke fordommer mot at folk ikke har jobb, og skjønner at folk sliter. Håper du kommer i en jobb du vil like snart <3

07.07.2017 kl.13:50

Folk jobber så mye at vi skilles fra hverandre. Snart er det ikke lengre no som heter familie og venner, men istedenfor kollegaer fordi folk har ikke tid å være sammen med hverandre pga jobb... Mange sitter ensom rundt, mens andre er opptatt med jobb. Bare en tanke jeg hadde... Hva med en jobb som heller knytter folk, venner og familie sammen, ikke jobbe for penger..

Skriv en ny kommentar

hits